DIS-Norge
 
  English Norsk  

ursinslekt

Ursin - slekten fra Lofoten

 

Av Torbjørn Seiring.

Vi har flere slekter Ursin i Norge, men bare en av dem har sitt opphav i
Nord-Norge. Sokneprest til Buksnes i Lofoten, herr Michel Bjørnsen, født
1649, og død 1697/1698, latiniserte sitt farsnavn i studietiden - ettersom
den latinske formen for bjørn er ursus. Sjøl brukte visstnok ikke
soknepresten sitt nye familienavn, mens så vel noen av hans brødre som hele
etterslekten har nyttet det. Slekten er nå spredt vidt omkring i landet og
også i utlandet.

Det har vært gjort flere forsøk på å finne stamfaren til denne slekten, men
noe helt sikkert har en ennå ikke kommet fram til. Jeg vil her prøve å
belyse noen av de teorier som er framsatt av de forskjellige som har
arbeidet med dette .

Alle er enige om det faktum at herr Michel's far var lensmann, godseier og
skipper Bjørn Michelsen i Ramsvik i nåværende Vestvågøy. Denne mannen har
vi ganske god kjennskap til idet han - som nevnt - var en meget velstående
mann og også fordi han var lensmann - noe som i seg selv var av betydning.
Bjørn Michelsen var født ca. 1615 og døde 1681. Han var gift med Annechen
Baldtzersdatter, datter av jekteeier og bonde Baldtzer Jerstad, også i
Vestvågøy.
Bjørn hadde flere barn vi kjenner navnet på, foruten herr Michel hadde han
sønnene Niels, Baldtzer, Johannes og Peder, samt datteren Malene.

Så er da spørsmålet: Hvem var Bjørn Michelsen Ramsvik sønn av?

Her står, etter hva tidligere undersøkelser har vist, valget mellom
gårdbruker og skipper Michel Lauridtzen Randulff, Offersøy i Vestvågøy,
eller gårdbruker og skipper Michel Bjørnsen, Ramsvik.

Når det gjelder den førstnevnte, Michel Lauridtzen Randulff, så kjenner vi
meget vel til ham og hans bravader i Nord-Norge. Han skal være født ca.
1579 i Kolding i Danmark. Han ble sendt oppover til 'Trumsen' som
medhjelper til fogden der, og virket som sorenskriver en tid, den første av
det slaget. Han ble innstevnet for retten av lensfogden for å ha rømt fra
sin tjeneste . Han hadde ført uriktig tingbok, hvori han hadde innført en
del løgnaktige vitnesbyrd. Videre hadde han, for å føre fogden i
fordervelse, anført i regnskapsbøkene dobbelt så meget i inntekter som det
fogden i virkeligheten hadde oppebåret i sakefall. Da Michel Lauridtzen
erkjente seg skyldig i alle tiltalepunktene ble han av lagmannsretten i 1621
dømt fredløs og forvist fra de nordlandske len, gebet og lagsogn. Om dommen
ble omgjort eller domfelte benådet vites ikke. 1)

Etter dette - rundt 1630 - dukker han opp i Offersøy i Lofoten, hvor han
etter hvert slo seg opp til å bli både odelsbonde og skipper, en
velstandsmann. Han bygslet hele gården Offersøy. Så heter det at han
ervervet seg flere eiendommer i Lofoten, i Hol, Buksnes og Borge, og at hans
sønner etter hvert overtok disse eiendommene. Hvor man har funnet dette er
ukjent for undertegnede.
Ifølge lensregnskapene - som nesten er den eneste kilden vi har fra disse
fjerne tider - finner jeg Michel Lauridtzen som oppsitter i Offersøy. I
Lofoten for øvrig finner jeg ham ikke som leilending eller eier i noen av
regnskapsoversiktene jeg har gjennomgått, og heller ikke i skattematrikkelen
for 1647.
Når det så gjelder de eiendommene som hans angivelige sønner skal ha
overtatt har jeg følgende merknader:

Han skal ha hatt tre sønner, ifølge de som hevder at han er Ursin-slektens
stamfar, Joh. G. Reppe, Trondheim,
og bygdebok for Buksnes - tidligere egen kommune , nå en del av Vestvågøy,
på samme måte som Hol.
Disse tre var da Bjørn, Gregers og Peder. Men eiendommene disse tre drev var
aldri i Michel Lauridtzens eie.
Ramsvik, hvor Bjørn var leilending, var kannikgods, og lå dermed under
kirken. I Petvik hvor Gregers ble leilending har Michel aldri vært eier og
heller ikke på Finstad hvor den tredje sønnen, Peder, var leilending.
En annen ting å merke seg er at da Michel døde, ca. 1667, blir Offersøy ikke
overtatt av noen sønn av ham, men kommer over på helt andre hender. Dermed
blir det et stort spørsmål om Michel i det hele tatt har hatt noen sønner.
Intet tyder på det, selv om han når det gjelder husstanden ved koppskatten i
1646 oppgis å være selv niende - at hans husholdning besto av ni personer.

Så er det et annet - etter min mening - vektig argument mot at denne mannen
skal være Bjørn Michelsens far og sokneprestens farfar. I Michels egen
tilståelse i lagmannsretten den 31 juli 1622 heter det: 2)
Kiendis ieg Michell Lauridtzen Randulff, barnfød i Kolding, en
kaart tidt thilforordnet soren schriffuer ---

Her opplyser han selv sitt fulle navn og familienavn. Randulff var et
respektert navn i de tider. Der var så vel biskop som andre 'store' personer
som bar dette navnet. Hvorfor skulle da Michels sønnesønn, soknepresten,
behøve å lage et nytt familienavn? Selv om hans farfar hadde 'skjemt' ut
navnet var det likevel ingen grunn til å skifte det ut. Det levde jo i alle
fall videre i andre deler av slekten.
Personlig mener jeg dette er et sterkt argument mot at Michel Lauridtzen
Randulff skulle være faren til Bjørn Michelsen Ramsvik, og sammenholdt med
bruks- og eierforholdene til de ovenfor nevnte eiendommene virker det ganske
klart at han ikke er rette mannen.

Den andre Michel, Michel Bjørnsen, Ramsvik, er etter min oppfatning den
mannen som naturlig peker seg ut som Bjørn Michelsens far. Han dukker opp i
Ramsvik i 1635 - som skipper, altså eier av egen jekt. Han ble leilending av
kannikgodset, men synes å ha eid en liten del sjøl, idet det under '
Unionsskatten' 1643-44 heter at han er odelsbonde for 1 pd og 2. Vi vet ikke
hvem hans kone var, men han var sannsynligvis far til Bjørn i Ramsvik,
Gregers i Petvik og Peder på Finstad. Ramsvik og Petvik er nabogårder og
Finstad ligger ikke langt unna.
Michel Bjørnsen satt med Ramsvik alene fram til 1646. Antakelig døde han
en gang i slutten av 1640-årene.
Bjørn Michelsen 'dukker fram' i Ramsvik i 1645, og det synes ganske klart at
han er sønn av Michel. Han overtar etter hvert hele Ramsvik - som faren - og
drev det etter hvert til å bli en meget velholden mann, hvilket går fram av
skiftet etter ham i 1681. Fra skifteprotokollene vet vi at Bjørn hadde
brødrene Gregers og Peder, så slektskapet her er på det rene. I
skifteprotokoll nr. 1 for Lofoten og Vesterålen, side 61 opplyses det i
boet etter Niels Bloch på Finstad at 'Biørn och Gregers Michelsen paa deris
Broderbørns vegne given ansøgning om deris arv efter deris sl. Fader Peder
Michelsen'. Barna var Elisabeth og Ingeborg Pedersdøtre.-

Etter det foran anførte skulle det dermed - etter min oppfatning - være
klart at Michel Lauridtzen Randulff må utelukkes som 'stamfar' for
Ursin-slekten. Dette understøttes av Lofoten og Vesterålens Historie 1500 -
1700,
redaktør Kari Lindbekk. Utg. 1978. Her heter det på side 245: " Hr. Mikkel
Bjørnssøn var sønn av Bjørn Mik-
kelsøn i Ramsvik i Hol fjerding. Farfaren, Mikkel Bjørnssøn kom til Ramsvik
i 1635. I 1645 hadde han overlatt bygsla til sønnen Bjørn som da var 28 år
gammel".
Hol Bygdebok, red. Per Berg, hevder nøyaktig det samme.

Men man kan jo spørre seg: Hvem var Michel Bjørnsen Ramsvik's far? Denne
mannen som er skipper allerede da han dukker opp i Ramsvik har kanskje hatt,
velstående forfedre? Dette å bli eier av eget fartøy, jekt, var ikke så
helt enkelt. Det skulle atskillig pågangsmot og vilje til for å skaffe
seg en slik posisjon i det gamle samfunnet. Det hjalp derfor godt om en
hadde en solid bakgrunn. Og det kan Michel ha hatt.

Ifølge 'Skipsskatten 1563' finner vi i Henningsvær i Lofoten en mann ved
navn Bjørn Olsen. Han var litt av en kakse, med - som det heter - to skip
og en liten jekt. I 1563 fører Bjørn sitt ene skip til Bergen med
fiskelast, og han er sjøl eier av halve lasten. Jekta hans er også i Bergen
dette året, ført av sønnen Niels, som også eier halve lasten på fartøyet
han førte. Bjørn hadde to sønner til, som vi vet navnet på, nemlig Oluf og
Bjørn.
Det heter i Lofoten og Vesterålens historie at Bjørn Olsøn i Henningsvær var
eneste jekteskipper i Vågan i 1563
Det var Austrått-familien som eide Henningsvær, så det er rimelig at Bjørn
var 'deres mann' på stedet.

Da Bjørn's tid i Henningsvær var over finner vi ingen av hans sønner som
hans etterfølger der. I stedet finner vi sønnen Oluf som skipper i Røst -
altså lengst vest i Lofoten, mens sønnen Niels har slått seg ned i Petvik og
driver som skipper og leilending der. Den tredje sønnen, Bjørn, vet vi ikke
meget om, bortsett fra at han fikk en liten bot for 'frillelevnet' en gang.
Det heter seg imidlertid at der skal ha vært en Bjørn i Petvik omkring
1570. Det er vel ikke utenkelig at også denne sønnen har vært skipper -
ettersom både hans far og begge kjente brødre hørte med i dette sjiktet i
samfunnet.
Nå grenser altså Petvik og Ramsvik til hverandre, og siden Michel Bjørnsen
dukker opp i Ramsvik er det godt mulig at han kom fra Petvik og at han var
sønn til denne Bjørn vi vet så lite om. Niels Bjørnsen hadde en sønn,
Michel, som etterfulgte sin far som skipper og leilending i Petvik. Om vi nå
antar at broren til Niels - Bjørn Bjørnsen - var faren til Michel Bjørnsen i
Ramsvik viser det seg at begge brødrene har gitt en sønn navnet Michel.
Dette må sannsynligvis være navnet på deres morfar, - hvis ikke både Niels
og Bjørn har giftet seg med hver sin Michelsdatter.-

Nåvel - dette er teori, men det er i alle fall gode muligheter for at den
kan ha noe for seg. Hvis vi går ut fra at Niels Bjørnsen - da han førte
farens jekt til Bergen i 1563 - måtte være rundt 25 år gammel, så var han
altså født ca. 1535 - 1540. Han var neppe eldste sønnen til Bjørn Olsen,
idet vi jo vet at Bjørn hadde en sønn ved navn Oluf, oppkalt etter Bjørns
far. Om Oluf var født rundt 1530-1535 må vi kunne anta at Bjørn Olsen var
født rundt 1500 - 1510. Den tredje sønnen - Bjørn Bjørnsen - kan være den
yngste av de tre, men vi kan vel anta at han var født ca. 1545 - 1550. Det
er dermed intet i veien for at kan ha vært far til Michel i Ramsvik. Jeg
vil tro at Michel døde ca. 1647, - han er i alle fall ikke nevnt i Ramsvik
siden. Sønnen Bjørn Michelsen var født ca. 1615, så Michel må være født
rundt 1580 -1585.

Det kan nevnes at Michel Bjørnsen i Ramsvik var lagrettemann, mens Michel
Lauridtzen Randulff ikke figurerer som sådan i noen sammenheng.-
I lensregnskapene for 1633 nevnes Michel Ramsvigen som leilending, og om vi
mener at dette er Michel Bjørnsen så er han altså kommet til Ramsvik
allerede da.
Allerede i 1630 er Michel L. Randulff kommet til Offersøy, og han ble ganske
hurtig leilending for hele gården, full leidangsmann i 1631 - samt skipper.

Kilder: 1 og 2: Bergen Dombog 1622.
Lofoten og Vesterålens Historie 1500 - 1700, 1978.
Bygdebok for Buksnes, bind II av Ola Berg, utg. 1950.
Bygdebok for Hol , red. Per Berg. Utg. 1971.
Lensregnskaper fra 1620 ff.