DIS-Norge
 
  English Norsk  

aarboker10

Omtalte årbøker 2010:
 

Lødingen 2009/10

Årbok for Lødingen gis ut hvert annet år, og dette er den 23. i rekka. Årgang 2009/10 er på 100 sider og inneholder 60 artikler og notiser, med andre ord få lange artikler. Derimot er noen emner dominerende. Krigen er omtalt i flere artikler på til sammen 17 sider. Transport i vid forstand på 18 sider. Forskjellig ulykker dekker ti sider, hvorav halvparten er omtale av Kvitbjørnulykka 1947 og avduking av minnesmerket i august 2010. Ulykkene dreier seg om drukning, skyting, sjarkforlis og snøras – det sistnevnte ei ung jente i 1941. Krigshandlingene er ikke regnet med her.

Jeg merket meg at Edmund Taraldsen (f. 1916) er omtalt i to artikler: han omkom på Panserskipet Norge i Narvik havn 9.april 1940, men nevnes også i artikkelen om Bård Bårnes forretningsvirksomhet i 1939. Et trekk ved denne årbokredaksjonen er at lokalt næringsliv alltid er viet plass. Godt er det, når stoffet er bra.

Jeg vil også denne gang spesielt framheve to historier. Tore Kristoffersen skriver interessant om fergeforbindelsen over Tysfjorden gjennom 60 år. Kristian Ravns ferjerederi fikk konsesjon og startet driften i 1950 – i første omgang som sommerrute. Men trafikken økte sterkt og veier ble anlagt. Etter ti år ble helårs fergedrift en realitet. Samtidig ble bilimporten til Norge frigitt. Ravns ferjerederi ble et AS - Nord-Ferger har vi vel alle engang reist med? Fullføringen av det nye fergeleiet utenfor Lødingen sentrum i 2010 er det foreløpige punktum i en rivende, men nødvendig utvikling.

Den andre artikkelen er Ole Magnus Løkholms (f. 1954) lune barndomserindringer ”Mitt Lødingen”. Fem gode, illustrerte sider fra hans oppvekst på 60-tallet. Ja, nær historie er også lokalhistorie.
Årets bildekavalkade 2009-2010 dekker fire sider på slutten av boka.

Årboka er som kommunen, variert og sentralt plassert i Ofoten. Lokalhistorisk er dette ei fin minnebok for folk med røtter i Lødingen.

Årbok for Lødingen 2009/10
100 sider, heftet i A4-format 29 * 21 cm
Utgiver: Lødingen lokalhistorielag 2010
Pris: kr 200.-
Omtalt av Viggo Eide
 

 
 

 

Leddiken 2010

Leddiken fra Øksnes Historielag er ei faglig sterk årbok. Med sine seksti sider i tekst og bilder gir de gode leseropplevelser, også for folk som ikke er heimehørende i distriktet.
Hovedtema denne gang er krigen (1940-45). Over 17 sider får vi flere fortellinger, bl.a. om de som fulgte broren under mobiliseringen i aprildagene. Han kom hjem etter kapitulasjonen, ikke alle var så heldige.
 
Men krigen var mest hverdagsliv, enten en hadde levert inn radioen eller gjemt den på låven. Noen klarte å lytte på London, men tyskernes radiorazziaer ga både spenning og ubehag. Fem familiemedlemmer fra bygda Sørvåg fikk flere måneder i fangeleir i Tromsø etter at radioen deres ble funnet. Fangeoppholdet gjorde et sterkt inntrykk på dem, både fysisk og psykisk. Det er yngstemann Ottar – han var bare 17 år i 1941 - som gjenforteller opplevelsene deres i ettertid, mange år seinere.
 
En annen ung mann er Richard Toften som skriver sine erindringer om hvordan han opplevde å emigrerte fra Sydney i Australia til Toftenes i Øksnes høsten 1946. Mora var australsk og giftet seg med krigsseileren Hagbart Johnsen Toften. De nygifte immigrerte til Norge med en 8 år gammel gutt, og det er interessant å lese hvordan samfunnet i Toftenes var den gang sett med øyne fra en annen kultur. Observasjonene er skarpe, detaljert om liv og røre, både blant store, men mest blant de små: ”Ingen i familien kunne et ord engelsk. For øvrig var det ingen annen person i mils omkrets som kunne engelsk heller.” Størst var overgangen for mora – fra en storby til ei utkantgrend med hus uten elektrisk lys, uten innlagt vann, men med utedo!
 
Slektsforskere finner mye interessant stoff i Leddiken. Johan Borgos leverer sin 40. artikkel til årboka. Han skriver om Øksnes for 200 år siden. Med utgangspunkt i folketellinga 1801 følger han liv og død i kirkeboka gjennom 14 år. Sviktende fiske, dårlig vær, engelsk blokade, forlis og uår ga i mange av åra en negativ befolkningsvekst. Det døde flere enn antallet som ble født. Denne analysen kan gjerne flere slektsforskere og årbokredaksjoner kopiere. Metoden er genialt enkel, tidsepoken er kort og oversiktlig. Dessuten får en gode tidsbeskrivelser som gir kjøtt-på-beina i denne tidsepoken.
 
Borgos skriver også om gamle gravminner på Øksnes kirkegård som ble ”ryddet bort” – uten at det var behov for å gjenbruke gravstedene på nytt. Saneringen medførte sterke reaksjoner både lokalt og fra Riksantikvaren. Etter mange år i en skrothaug ble de gjenværende gravminnene satt opp igjen i et ”minnefelt.” Ingen visste lenger hvor de egentlig hadde stått. Da ble t.d. ektepars gravminner ikke plassert ved siden av hverandre. Dette og flere andre tabber ga kommunen kun en … plen, kort og godt. Historieløst spør du meg.
En annen slektshistorisk artikkel er ”Greven av Langenes” Niels Eriksens historie, ført i pennen av oldebarnet Åge B. Eriksen. Niels levde fra 1828 til 1907. Han gikk 16 år gammel fra Lillehammer til Trondheim og haiket med båter nordover til Tromsø. Der gikk han smedlære og kom til Vesterålen på slutte av 1840-tallet med 2 daler (mark?) i lomma. Niels var dyktig og jobbet seg fram. I 1884 overtok han fiskeværet Langenes med handelshus. En virkelig klassereise.
 
Kun sju sider er dagsaktuelt stoff. Her er også fargefotoene. De øvrige illustrasjoner er uten unntak i sort/hvitt. Ettersom mange fargeløse illustrasjoner er moderne tegninger og fotos synes jeg at flere av disse burde vært i farger. Leddiken er ei interessant årbok. I år er layouten litt forbedret med noen blanke linjer (”luft”) over mellomtitler. Det gjør leseropplevelsen rikere.
 
 
Leddiken 2010
76 sider, heftet i A4-format 29 * 21 cm
(6 sider annonser)
Utgiver: Øksnes Historielag 2010
Pris: kr 110, medlemskap kr 160 inkluderer Leddiken.
pajohals@iaksess.no
Omtalt av Viggo Eide 
 
 

 Fauskeboka 2010

Fauskeboka er kjedelig lesning for alle andre enn fauskeværingene. Kanskje også for dem? 80 gjennomillustrerte sider med ”nyheter” fra dagligliv i 2010 er i alle fall ikke ei lokalhistorisk årbok. Kun 23 sider er av historisk karakter. Det ferske stoffet er i stor grad fotos og notiser fra lokalpressa: Saltenposten, Avisa Norland/AN Indre. Ja, ja. Det blir vel historisk stoff om 25 år?
Av det historiske vil jeg framheve Cato A. Hultmanns artikkel. Han er en skrivefør fjellfant og gir et lunt portrett av Ella Jensen 1915-2010) og livet på en avsides gård i øvre Valnesfjord. Synd med trykkfeilen 1965 – det var ikke da elektrisk strøm kom til gården. For øvrig er det lite skrivefeil i den lille teksten som årboka inneholder.
Et part artikler om krigen på Fauske er grei lesning. Både fra bombinga 22. mai 1940 og barndom på Arsenalet (på Erikstad).
 
 
En barndomserindring om lang skolevei med tog på sulisbanen er også fint fortalt.
Kommunens populære ordfører har fått tre bilder i boka, et mindre enn i fjor, to mindre enn i 2008.
Fauskeboka er – nok en gang - for fauskeværinger.
Fauskeboka har kun 182 venner på Facebook. Her står det også:
”Den 28. november vil Fauskeboka 2010 være i salg. Redaktør Inger Ellen Eftervand Orvin presenterer på nytt ei bok med historiske dypdykk og nærhistorisk overblikk.” Ja slik kan det også sies …
 
Fauskeboka 2010
80 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Fauske kommune, enhet kultur 2010
Pris: Kr 220,- ??
Omtalt av Viggo Eide

 


 

Saltstraumboka 2010

Saltstraumbokas tredje utgave er ei solid lokalhistorisk årbok, en fornøyelse å lese. 28 små artikler på 90 nettosider gir leseren et bredt inntrykk både i tid og rom her inne rundt verdens kraftigste malstraum. Bare én artikkel har litt lengde. Gudmund Solstad forteller over elleve gode sider om Jakta Alette fra Skålbones. Ei god årbok bør også ha artikler som går i dybden.  Artikkelen om jakta forteller også leserne forskjellen på ei jekt og ei jakt. Mannskapet på jakta kjøpte skrei i Lofoten som ble seilt hjem til Straumen og tørka på klippfiskbergene. Seinere på året seilte de til Kristiansund og solgte klippfisken. Artikkelen er godt illustrert med fotografier. Det er også et gjennomgående trekk ved hele Saltstraumboka 2010. Vel en tredel av boka er foto og illustrasjoner.
 
 
 
Lokalhistorie har ofte et kvinneperspektiv. Eller som historikerne gjerne sier: Fiskarbonden var som oftest ei kjerring. Vi får et varmt kvinneportrett av Signe Evjen (92 år) om hennes barndomstid på Åseli. Samt en sak om Kloke koner ved Saltstraumen. I gamle dager var bygda uten vei til lege, lensmann og prest. Store deler av året var gubben borte på fisket. Når ulykka var ute måtte de tilkalle kjerringene som hadde hjelp å gi. En meget interessant artikkel som utfyller temaet i fjorårets bok om helbrederen Johan Iversen.
Redaksjonen satser på gjennomgående tema i Saltstraumboka. De presenterer tiårshendelser, gjenstander fra Kåres loft (et privat museum), utflytta Straumværinger og – nytt fra i år – gjenstander fra Saltstraumen museum. En fin måte å organisere stoffet på. Jeg vil trekke fram pungen med to gamle danske skillingsmynter fra 1771. Disse to pengene ble lagt på øyelokkene til nylig avdøde, for at de ikke skulle stivne med åpne øyne. Pungen gikk i arv og skillingene ble benyttet mange ganger.
Artiklene om livet i bygda i de siste åra faller godt inn i boka på grunn av deres innhold og kulturelle preg. Femte klassenes Rydd et kulturminne illustrerer dette.
 
Slektshistorisk stoff finner vi litt av i flere artikler. Spesielt interessant er redaksjonsmedlem Odd Willy Hansens beretning  om Thomine Jensdatter Linds begravelse like før jul i 1869. I seilas over Salten fra Valnes til Bodinkirka forliser båten.  Kista forsvinner og 16 av de 17 ombord omkommer. En tragedie av dimensjoner som vi knapt kan fatte fullt ut.
Karl Marvold var 74 år da han i 1952 skrev ned noen episoder fra Saltstraumen. Her er både sjølopplevde hendelser, samt muntlige overleveringer fra gammel tid. Det er naturlig og viktig at også eldre tekster formidles. Imidlertid savner jeg en passus fra redaksjonen om det er hold i de opplysningene Marvold gir. ”Jenta som danset med djevelen” er i dag klart tilbakevist, jfr Innstrandabindet til Bodin bygdebok.
Saltstraumboka 2010 er interessant lesestoff. Den kan trykt anbefales, sjøl om den har færre sider enn i fjor. Boka er nemlig justert i størrelse for å holde prisen på en blå seddel. Det er neppe den viktigste grunnen til mindresalget i 2009. Forsidebildet er ofte et viktig element, årets naturbilde er et utmerket døme på ei god forside. En del mindre trykkfeil kunne godt vært luket ut.
 
Omtalt av Viggo Eide
Saltstraumboka 2010
96 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2010
Pris kr 200,-
På hjemmesida http://saltstraumen-museum.wips.no/ kan du bestille de to første årbøkene (2008, 2009) samlet for kr 250,-

 


 

 

Lofotboka 2010

Lofotboka er den mest kommersielle årboka jeg leser. Med hele Lofoten som nedslagsfelt og målgruppe må artiklene være gode og generelle, favne vidt i tema og stil. Den 32. årgangen heter Lofotboka –10, nå synes jeg det er på tide å skrive årstallet fullt ut: 2010 altså.
Årboka legger vekt på bildene, med mange flotte fargebilder. Jeg anslår bildestoffet til minst 40 % av sideflatene. I år må jeg påpeke at ikke alt er like vellykket. Illustrasjonene på side 19, 33 og 87 er dårlige. Dessuten skjemmes de seks maleriene til Adelsteen Normann av en ufiks, sort sørgekant som vi godt kunne vært foruten.
 
 
 
 
 
Pussig nok har utgiver heller ikke innhentet tillatelse fra alle rettighetshaverne. Det burde redaktør Sørli gjort. Lofotboka har 13 artikler, og alle de seks kommunene i regionen har en eller flere artikler fra sitt område:
 
Røsthavet
Svarven utenfor Værøy.
Tindstinden i Moskenes kommune.
Strømøya i Flakstad kommune.
Buksnes og Offersøya i Vestvågøy.
Kabelvåg, Svolvær og Laukvik i Vågan.
- Samt to-tre artikler som er generelle og ikke kan stedfestes til bare en plass i Lofoten.
 
Årboka åpner med et par rørende historier. E skal berre en tur på fjellet, mamma -Ei dødsulykke på Tindstinden i 1957 og ei norskamerikanerinne som for første gang besøker farens heimbygd. Liv og død, slit og nød – det engasjerer og berører leserne.
Interessant er også Dag Sørlis artikkel om Røstreisene som presten på Værøy måtte legg ut på rundt 1880. Denne, samt artikkelen om Lofotkista, inneholder stoff som nok er felles for store deler av Nordlandskysten, her ligger mye stoff en kan gå vider med innen skoleverk og lokalhistorie. I samme kategori er Carl Skøyens gamle artikkel om fisket i Svarven. Disse tre artiklene står for en tredjedel av boka og er meget leseverdig.
Et folkeminnesagn fremstilles som Sølvskatten i Kabelvåg. Ja, det har vel skjedd der i bygda også. Moderne historie er omtalen av forsvarets radar på Værøy og grendehusbygging i Laukvik. Helt ok i denne sammenheng. Fugletitting i Fugl og fuglefolk i Lofoten forsvarer også sin plass i Lofotbokas siste artikkel.
 
Lofotboka følger også i 2010-utgaven sitt faste løp. Til tross for mine anmerkninger må jeg konkludere med at det er ei god bok.
 
Lofotboka -10
110 sider, innbundet 25 * 20 cm
Utgiver: Lofotboka 2009
Pris: Kr 175,- (+ porto)
www.lofotboka.no
Omtalt av Viggo Eide