DIS-Norge
 
  English Norsk  

aarboker09

Årbøker 2009


 

Meløy - Den stille fjerding - nr 25

Noen ganger bare innbyr ei lokal årbok til å bli åpnet. Årboka fra Meløy historielag er ei slik bok - det lyser skrive- og leseglede av den. Layouten er lekker og bildeutvalget meget godt.Mange årbøker sliter med å integrere dagsaktuelle artikler og bilder med de historiske tilbakeblikk. Meløy historielag kombinerer det med  bygdevise beskrivelser hvor de både trekker de lange linjer og oppdaterer med flotte fargebilder anno 2009. Årbok nr 25 starter med Åmøyhamn i for- & nåtid, mens Neverdal er årets bygd tilslutt i boka med flotte fargebilder. Mellom disse er det få artikler fra året som gikk. Boka er litt mindre enn fjorårets og har 128 sider, hvorav kun åtte sider kan kalles samtidsstoff og åtte sider er de nye bildene fra Neverdal.
De første vel 60 sidene av årboka er genuint historisk interessant. Her er slekts- og lokalhistorie, barndomsminner og biografiske artikler. DIS-Salten medlem Anne Rita Kolberg har publisert sin Slektshistorie fra gården Setvik. Jeg vil også trekke fram den gode biografien om Martin Buvik. Krigen er også nevnt i noen av historiene, men den er viet stor plass lenger bak:
Hovedartikkelen omhandler Operasjon Muskedunder – en norsk-britisk sabotasjeaksjon i Glomfjord september 1942.  Håvard J. Nilsen har laget en interessant artikkel på 12 sider. Jeg har hørt dette som foredrag av ham, og sett fram til å lese historien. Et minus er bruk av ”historisk presens”. Håvard forklarer at noe det som skrives ikke er dokumenterbart, men det kan ha foregått slik:
”Et skudd lydes. Nestemann hentes. Kanskje er det nestkommanderende Joe Houghton som fremdeles har armen i fatle ettes skuddvekslingen for en  måned siden.”
Jeg er i tvil om denne framstillingsformen bør inn i ei årbok. I skolesammenheng er dette en suveren formidling av spennende stoff, men i skriftlig form heller jeg mer mot sikrere opplysninger og kilder. Dette må forfatter og redaksjon ta bevisst stilling til.
De 46 siste sidene (eks Neverdalbildene) er blandet drops med grei lokal tilknytning, Av generelle interesse er nok Arnfinn Myrvang og Per Swensens tre artikler om bedehusene. Her vil flere kjenne seg igjen.
En artikkel om Martin Åbotsviks billedsamling, som nå er digitalisert og lagt ut på nettet, fenger min nysgjerrighet. Her er adressen: http://www.aagskardet.com/bilder/martinsfotosamling.htm
Meløybok nr 25 er ei flott årbok, også for oss som ikke kommer fra dette området.
 
Meløy – Den stille fjerding – nr 25
128 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Meløy  Historielag 2009
Pris: Kr. 250,-.
Omtalt av Viggo Eide

 

Årbok for Ballangen 2009

Årbok for Ballangen 2009 skiller seg en del fra 2008-utgaven. Nytt i år er et større fokus på året som har passert og de siste 50 år.  Redaksjonen har fått synspunkter fra flere lesere som sier at de og flere ikke har noe forhold til personer, steder og hendelser omtalt i årbøkene. Resultatet har blitt 17 sider med tekst og billedkavalkader fra fjoråret. Jeg tror redaksjonen har gjort et rett valg. Dette blir Ballangenstoff for Bal’angan. Grunnlaget for å rekruttere ny lesere burde være tilstede. Disse personene kjenner leserne godt. Supplert med 9-10 sider eldre fotos fra Charles Ravns Fotoarkiv er 2009-utgaven ei lettlest årbok.

Av nyere, dog ikke blodfersk stoff, er reportasjen om samiske reingjerder av stein i fjellet. Og kopi fra avisa Fremover fra 1974 vedrørende åpninga av det nye rådhuset i Ballangen. Morsomt tilbakeblikk på en datafri og nesten papirløs kontorhverdag.

Et av årets tema er næringsliv, skrepphandlere og butikkdrift i Ballangen. Supplert med fem sider kopi av Nordland fylkesleksikon 1954. Relevant for årboka, litt perifert for de som ikke har røtter i bygda.

Godt og interessant er flere artikler knyttet til krigen. Avskrift av brev, barndomsminner og dagbøker. Historien til Korshamn fort er godt og interessant beskrevet. Her vil jeg framheve Rolf Dypviks beskrivelse av en større flukt over fjellet til Sverige i 1942 og hva som skjedde videre med folka i broderlandet. Han formidler blodslitet med å ta seg over grensa i dårlig høstvær, elendig utstyr og lite mat. Det gikk godt, ikke minst takket være gode grenseloser.

Nyttig lesning er også Kåre Nordsjøs artikkel om ”Tøv og realitet om Ballangen kobberverk.” Opplysninger som ikke har rot i virkeligheten blir ikke mer sannferdige av å gli gjentatt  til stadighet. Nordsjøs artikkel er et nyttig korrektiv.

Lokalhistorisk er dette ei god årbok, men i år mest for de innfødte.

Årbok for Ballangen 2009
88 sider, heftet i A4-format 29 * 21 cm
(kun 2 sider er annonser)
Utgiver: Ballangen Historielag 2009
Pris: kr 125.- for medlemmer, og kr 150,- for ikke-medlemmer.
Kontingenten er kr 100,- pr år, inkl. ektefelle.

http://www.ballangen.historielag.org/index.html

Omtalt av Viggo Eide


 

Fimbul 27 - Evenes

Evenes bygdeboknemnd er ute med "Fimbul nr. 27". Årets utgave inneholder en ¼ -del gårds- og slektshistorie og en ¼ -del preste- og predikanthistorie. Denne gang får vil lese om gårdnr 6, 7 og 9 i Evenes: Sør-Kvitfors, Storelven og Fjellkroken. Beskrivelsene er forholdsvis summarisk.

Prestens rolle i bygda er beskrevet gjennom historier om prost Anderssen – tjenestetid 1878-1921 – en mann som var like mye gartner som prest. Prosten sto for et omfattende blomster- og grønnsaksdyrking på prestegården. Morsom er historien om gammelpredikanten som i hui og hast hjemmedøpte en guttunge i sildsø og potetvatn for å komme nypredikanten i forkjøpet.

Den samiske offerplassen – Sølvsteinen – og samenes bruk av den både før og etter Lofotfisket er nok den mest  interessante artikkelen i Fimbul nr 27. Her er det nyttig kunnskap og gode referanser, samt et av heftets to fargebilder – et kart. Forfatteren – Arne Håkon Thomassen – er utdannet arkeolog og har peiling på det han beskriver.

Heftet avsluttes med elleve sider om medisinplanter.  Når jeg ser på de mange sort/hvitt bilder og faksimiler må jeg dessverre konkludere med at trykken i år er for dårlig. Bildene virker uklare og faksimilene er uleselige.

Dette ei årbok mest for innfødte fra Evenes.

Fimbul 2009
68 sider, heftet 21 * 15 cm
Utgiver: Evenes bygdeboknemnd (småskrift fra…) 2009
Pris: kr 120.-

Omtalt av Viggo Eide


 

Sørfold 2009

Dette er ei helstøpt årbok full av gode lokalhistoriske artikler og presenter noen korte (16 sider) reportasjer fra året 2009. I tillegg er det moderne stoffet, presentasjon av noen foldværinger som har gjort karriere innen forskning, kunst eller diplomati, godt laget og forsvarer sin plass.Innholdet er variert, god trykk og også fargebilder.

Hovedfokus i de historiske artiklene er på 1800 og1900-tallet. Barndomsminner og biografier er godt skrevet. Drift av lokalbutikk, kommunikasjoner og idrett omtales på en fin måte. Jeg vil framheve historien om de to foldværingene som giftet seg i 1916 i Amerika, og deres etterslekt der. En fin beskrivelse av en tidstypisk saga, ført i pennen av en av sønnene deres (f. 1923). Dessuten likte jeg godt det Marie Zakariassen skriver med utgangspunkt i en konsert i skogen rundt 1901. Hun lager en utradisjonell slektshistorie om en musikalsk familie i flere generasjonen, helt fram til vår tid.

Krigen er omtalt flere ganger, bl.a. ved et gjenbesøk som en sovjetisk (ukrainsk) krigsfange foretok i 2008. Og gjennom barndomsminner. Både jernbanebygging og kanonstillinger drev ’herrefolket’ med. Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 4-5 sider. Flere gode kvinneportretter gir informasjon om levevilkår svert forskjellig fra vår tid. Et knippe dialektiske ord og uttrykk til slutt er flott lesning.

Årbokkomiteen sier i forordet at stofftilgangen er god, mye stoff må ligge over til neste år. Det lover bra. Likedan synes jeg 10. klassens artikkel om Hammerfall dolomittbrudd lover godt for framtida, dette var solid arbeid utført av elever fra kulturkommunen Sørfold.

Lokalhistorisk er dette ei meget fin årbok, som også lesere utenfor Sørfold vil ha stort utbytte av.

Sørfold 2009
112 sider, innbundet 25 * 19 cm
Utgiver: Sørfold Lokalhistorielag 2009

Omtalt av Viggo Eide


 

Gildeskålboka 29

Årboka for 2009 er en innbydende trykksak på 120 sider, hvorav ca 20 sider er stoff fra det siste året. Måten en inkluderer nåtidsstoffet er fin, til dette har årbokkomiteen en helstøpt stil. Innholdet er variert med stor vekt på lokalhistorie, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 35 artikler og notiser.

Slektsforskere og andre lokalhistorisk interesserte vil finne mye stoff i de mange personportretter og erindringer som trykkes i bind 29. Samvirkelagets utvikling gjennom flere tiår og bestas opplevelser gjennom et langt liv, jo her får vi et fin forståelse for dagliglivet før i tida. Kvinneperspektivet er også i årets bok suverent.

I Gildeskål har de en stor fotoskatt. Einar Svendsen skriver om noen personer som er fotografert av Hans Skaugvold. Med utgangspunkt i fotoene forteller han både om anledningen til fotograferinga, hvem de var og hvordan det gikk dem - og deres etterkommere - videre i verden.

I fjorårets årbok fikk vi lese historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952, da kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja. Artikkelen var hentet fra ei anna bok, men i Gildeskål er etterkommerne til båtmannskapet rystet. Denne historien er ”ugjenkjennelig for alle oss som kjenner til fakta” skriver Mona Willumsen i en sjusiders artikkel. Det er flott at slike opplysninger kommer fram, feilaktige påstander som trykkes svart-på-hvitt har en lei tendens til å stå som eneste sannhet i ettertida. Mannskapets historie blir ikke dårligere av de nye opplysningene, tvert i mot slår det oss at sunt vett og godt sjømannskap var utbredt i mange fiskermiljø.

Noen småepistler – bruddstykker fra kaffebordene – er laget av Inge Næsvik jr (f.1923). Dette er 14 sider med omtaler av personer født på 1800-tallet han husker at andre har snakket om. Hans notater er gjort mange tiår seinere. Her burde redaksjonen redigert strammere. Ikke alle egner seg på trykk (Johan Baker), noe fraser gjentas for ofte (utallige varianter over ”jeg synes jeg husker å ha hørt”), og ortografien er ikke konsistent (aldri – aldrig). Redaktører SKAL redigere, også i årbøkene. En kan jo skrive i ei fotnote at originalteksten er justert noe, for det brede publikum er det godt nok. Redaksjonen skal få pluss for at de etter hver epistel kommer med slektshistoriske opplysninger om de omtalte personene.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 29. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også de som ikke har røtter i Gildeskål har stor glede av.

Gildeskålboka 29

120 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Årbokkomiteen 2009
Pris kr 220,-.
www.gildeskal.kommune.no
Kan bestilles på: thobjo@gildeskal.kommune.no

Omtalt av Viggo Eide


 

Fauskeboka 2009

Fauskeboka 2009 er fortsatt mer årskavalkade enn årbok. Av de trykte 80 sidene er 45 sider småreportasjer fra perioden oktober 2008 til oktober 2009. Kun 35 sider er av en karakter som jeg mener hører hjemme i ei årbok. Inkludert i det siste tallet er også blodfersk stoff.  Til dømes synes jeg intervjuet med Fauskes mann på Stortinget - Frp’s Kenneth Svendsen - forsvarer sin plass.

I år er det kvinnene som får størst plass skriver redaktøren i forordet. Vel 20 sider er kvinneportretter av ulik lengde. Best her er tidligere årbokredaktør Frøydis Einseth sine jenteminner med kort biografi over Rosita fra Stranda. Ei flott dame. Interessant er også pølsebuas historie, en sentral institusjon i ethvert veikryss.

Det er mange bilder og lite tekst i boka. Fauskeboka er gruppert i bolker: kultur, idrett, oppvekst, styre og stell, næring/samferdsel samt ungdomsredaksjonens "mitt Fauske". Noe språklig slurv finnes også i årets bok, bl.a. fauske med liten f, og en faktaboks (s 37) med litt uklart innhold.

Historisk interesserte finner lite av interesse i Fauskeboka 2009. Av de bedre historier vil jeg framheve artikkelen om ”peilera og peilerunger” – nybyggere som jobbet på forsvarets radarstasjon. Den eneste slektshistoriske artikkelen er skrevet av Cato A. Hultmann og omhandler tre gruvegenerasjoner i Sulitjelma, den er faktisk god.

Kommunenes ordfører har fått fire bilder i boka, et mindre enn i fjor. Ettersom boka priært avspeiler året som gikk, forstår jeg at ordføreren er med på flere bilder. Men når han ble nr 2 i en lokal ”skal vi danse”-konkurranse lurer vi lesere på hvordan vinneren ser ut ?

Fauskeboka er for fauskeværinger.

Fauskeboka 2009

80  sider, innbundet 26 * 20 cm

Utgiver: Fauske kommune, enhet kultur 2009

Pris: Kr 220,-

Omtalt av Viggo Eide


 

Beiarn 2009

Årboka fra Beiarn har ei ku på sommerbeite som forsidebilde.

Et gjennomgangstema i de fire første artiklene er sommerbeite og –fjøs, til sammen 9 sider. For folk utenbygds er dette nyttig stoff, det var nok likt over store områder av Kystnorge. Boka som helhet er meget variert med ca 33 lokalhistoriske artikler og mange bilder (bare i sort/hvitt). Stoff og bilder fra året 2009 tar kun 11 sider.

Vi finner flere slektshistoriske artikler:

- Inge Strand skriver den eneste nynorske artikkelen om ei slektsgrein som utvandret til prærien i Canada.

 - Historien om etterslekta til Barbara Kristine Hågensdatter 1835-1903 og Hans Benjamin Johannessen 1836-1914 er laget til et slektstreff i 2009.

-   ”Dadda, husjomfru og kokkepige” er historien om jenta som kom som tjener med prestens familie i 1900 og som ble igjen i bygda.

 - Skuespiller Leif Amble Næss 1896-1974 hadde aner i Beiarn der faren hans kom fra.

Marit Nyheim skriver om ”min slekts historie”. Her er innflettet en meget rørende historie om to brødre – Emil og Olaf - som ble satt bort til familier i hhv Gildeskål og Beiarn da mora døde i barsel i 1898. De var da 4 og 5 år gamle. Guttene vokste opp uten kontakt seg i mellom. Da Emil fra Gildeskål reiste heim med lokalbåten fra Bodø med sine døtre, han var da en voksen mann, står han ved rekka og ser innover Beiarfjorden. Han kommer i kontakt med en annen kar, og Emil sier ”- ja, far min han kom fra Beiarn”. ”- Jasså, sier den andre,  - det gjorde far min også”.
Det viste seg at det var de to brødrene Emil og Olaf som sto og snakket i lag.

Det samiske aspektet er omtalt i et par artikler. Dessuten får vi høre om ”båtbilan” – de som kjørte til fjorden for å ta i mot lokalbåten når den kom. ~ et spesielt beiarnuttykk ?

Av generell interesse vil jeg også trekke fram en flott mimreartikkel om vedsjågen, og en filisofisk-dokumentarisk artikkel om kaffebål’an i Beiarn.

Flere DIS-medlemmer leverer bidrag til årboka bl.a. Tordis Rønnåbakk, Jan Oscar Bodøgaard og Karin Kvarsnes.

De sidene som har ledig plass i etter en artikkel fylles med småstubber og anekdoter. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også lesere utenfor bygda har glede av.

Årbok for Beiarn 2009

112 sider, innbundet 25 * 18 cm

Utgiver: Beiarn Historielag 2009

Pris: kr 200 ?

http://historielag.beiar.net/

Omtalt av Viggo Eide


 

Lófotr 2009 - Vestvågøyboka

Vestvågøyboka har flotte bunader på forsida, og nettopp Lofotbunaden og dens opprinnelse er omtalt i den første artikkelen. Klær er en interessant innfallsvinkel til lokal- og personalhistorie. Årboka følger opp med en artikkel om noen sjøstøvler – Røyserter eller Stivskafta – som fulgte styrmannen Lyder Alf Myhrvold fra 1943 og fire tiår framover.

Årbokkomiteen etterlyste i 2008 mer stoff om landbruket, og det har de fått inn i år. Livet i et landbruks- og fiskerisamfunn er godt beskrevet i en artikkel om Vettinggårdene, og i en artikkel om flere bruksnummer under gården Li. Den siste er ført i pennen av ei ungdomsskolejente, Synnøve Nilsen Lie, og hun imponerer stort både med skriftlig form og faglig innhold. Dette er god slektshistorie, hele 20 sider lang og godt illustrert.

Håndverk og handel presenteres gjennom ullvareagenter, Husfliden på Leknes og de mange småmeieriene som ble etablert på tidlig 1900-tall. Dessuten har de en meget grundig fortelling om sølvrevfarmene som var i virksomhet fra 1929 til krigen kom og ødela markedet for disse produktene. Fortsatt finner vi sølvrev og korsrev (krysning med rødrev) i vill tilstand på Vestvågøy, etterkommere av revene som klarte å rømme fra revefarmene.

Krigen er omtalt i flere artikler, her vil jeg framheve historien om soldat Bjarne Lakselvhaugs opplevelser i krigen om Narvik 1940. Igjen får vi bekreftet hvilken innsats norske og allierte styrker sto for i  måneden fra 9. april til 8. juni. En krigshistorie som dessverre aldri har fått den plass den fortjener i norsk historie.

En 20-siders artikkel skiller seg sterkt fra de andre. Den arkeologiske beskrivelsen av funnene ved Lofotr vikingmuseum blir for tung lesning. Her burde stoffet vært popularisert på en helt annen måte, og kuttet ned til det halve. Denne artikkelen er dessuten dårlig korrekturlest. Den norrøne bokstaven ð er borte i ord som biðja. I stedet står det bija. Dette forekommer flere ganger. Litteraturlista på 1,5 sider her heller ikke fullt ut alfabetisk. Det tok litt tid å finne O- og R-kildene som er ombrekt til å stå mellom J- og M-kildene

Layouten er fin i Lófotr, boka har gode bilder og illustrasjoner. Til slutt vil jeg takke årbokkomiteen for at de har skiftet skrifttype fra i fjor, og som jeg kommenterte slik: ”dessverre har årboka en fonttype som er ubehagelig for mine øyne. Her synes jeg de bør skifte til annen skrift.” Takk.

Hovedinntrykket er at 2009-utgaven av Lófotr er ei fin årbok, der også folk utenfor kommunen finner nyttig stoff.

Lófotr 2009 - Vestvågøyboka
112 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Vestvågøy Historielag 2009
Pris: Kr. 180,-.
http://www.vhl-historielag.com/

Omtalt av Viggo Eide


 

Årbok for Skjerstad 2009

Ka du frætta dar? - som årboka egentlig heter - tar i denne utgava opp kun lokalhistoriske tema. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. Skjerstad var engang ei stor, folkerik og viktig kommune i Salten. Etter 1. januar 2005 ble restene omgjort til ei utkantbygd i Bodø kommune.

Boka har vel 35 artikler, fordelt på 112 sider. Introduksjonen er Skjerstadkirka og kirkejubileet for nykirka som var 50 år i 2009. Den erstattet gammelkirka nr 2 som brant 17. mai 1955 og er avbildet på forsida. En kort reportasje fra branndagen og noen erindringer etter tidligere (1915-21) sokneprest Paul Sæbø (1882-1981) starter årboka. Vi leser at prestens oppgaver omfattet både gårdsdrift, konfirmant­undervisning og vasskraftutbygging

En god del stoff er hentet fra tidligere Nordlandsposten. Disse gjør seg veldig godt i årboka. Slektshistorie finner vi hos DIS-medlem Hjalmar Berg når han skriver om Brekk-Jørn - Jørgen Hansen (1710-ca 1767) fra Saltdal som slo seg ned på Brekke i Misvær i 1745. Samme mann skriver også godt om Ol’Pålso (Ole Paulsen, død 1878) som kom som skreppkar til Oldegård i 1827 og blei der. Garden er fortsatt i slektas eie. Historisk interessant er dessuten en tosider om stamperiet og fargeriet i Utvik som var i drift fra 1865 til 1921. Her ser vi igjen at bygdene innafjords hadde et variert næringsliv, der handel over lange avstander som helt til Lofoten både var vanlig og uproblematisk.

En krigshistorisk bolk er om DS Skjerstad som i maidagene 1940 ble forsøkt holdt skult for bombefly både i Beiarn og Skjerstad, før den fikk sin fulltreffet på Rognan 25. mai 1940. Artikkelen - som er dagboksnotater fra 1. styrmann Olaf Iversen - er interessant, men har sin svak­het i at datoer ikke er oppgitt. Tilslutt blir historien så gjentakende at vi ikke henger med på hvor i kalenderen styrmannen er..

Samisk lokalhistorie er tatt med i Ljøsenhammaren som svensk.-norsk samisk boplass på 17- og 1800-tallet. Dessuten inneholder 2009-boka et gammelt samisk sagn om Lappkjerringura, ei steinur der ei vakker samisk kvinne lå begravet. Et spennende trekantdrama med tragisk utgang. Kanskje et vandresagn med lokalt tilsnitt, story & plot virker kjent.

Årboka inneholder flere andre sagn samt noen ”tvilsomme” historier, bl.a. avsløres ei oppdikta historie som sto på trykk i gamle Nordlandsposten: Ei portugisisk seilskute fra 1532 skal ligge begravet under sand og vann i Misvær? Dikt og forbainna løgn alt i hop. I samme kategori antar jeg at Argronomen er ei konstruert historie om en boklærd sunnmøring som skulle lære bøndene å dyrke noe annet i hagen enn rabarbra og noen humulstilker. ”Nei hele havebruket maatte lægges om; der skulde avles persille, salat , agurker, stangselleri, senep, makaroni, timian og sar, tomater og ræddiker. Men allerbedst vilde kaalhodene trives.” Bonden sjøl - han Hans Nilso - mente da at ”det var vist nok av kaahoder i bygda fra før, og særlig efterat agronomen var kommet”. Dyrke makaroni, gitt, Erasmus Montanus !

Blant de mange andre artiklene vil jeg trekke fram en nærhistorie som både er fornøyelig og lett gjenkjennelig: På sykkeltur til Trondheim i august 1947. Heldigvis er veiene bedre nå.

Bakerst i boka står også denne gang et register over artiklene i årbøkene etter 1990, sortert på forfatternavn. Jeg anser dette som egenreklame for boklageret. Kanskje de trykket for mange bøker før om åran ? Opplaget holder seg i 2009 fortsatt på beskjedne 600.

Lokal­historisk er dette ei variert årbok, som alle Salt- og Skjerstadværinger bør ha i hylla si.

Årbok for Skjerstad 2009
112 sider, innbundet 25 * 18 cm
Utgiver: Årboknemnda i Skjerstad 2009
Pris: ??

www.skjerstad.info


 

Saltstraumboka 2009

Andre årgang av Saltstraumboka er god, men ikke så suveren som debutboka i 2008. Det historiske står sentralt, sjøl om moderne stoff er innfelt på en elegant måte. Tretti små og store artikler gir en variert presentasjon av folket og bygdene rundt Straumen. Nytt i år er et over­sikts­kart over Saltstraumen på innleggsidene bak, men navn på bygder og steder. En forbed­ring, og til neste utgave bør redaksjonen satse på et fokusert kart. Dette forstørrete kartet framstår mildt sagt som ”uklart”.

Et trist hundreårsminne omtales i de to første artiklene. 24. mars 1909 druknet tre mennesker:

Jacob Andersen (f. 1842), hans datter Anna (f. 1868) og Annas svigerinne Anna Johansdatter (f. 1875). Anna og Anna var gift med to brødre, henholdsvis Leonardt Stenersen og Joakim Stenersen. De to damene etterlot seg elleve barn (seks og fem). På vei hjem fra butikken på Straum til Ripnes på Knap­lundsøya forliste båten i en ”kjel” dvs en sterk straumhvirvel i verdens kraftigste malstrøm. Folk på land og skolongan sto og så på, deriblant noen som ble morlause, men de kunne ikke gjøre noe. Tragedien var et faktum.

Disse to gode artiklene motsir hverandre i antallet omkomne som ble gravlagt. Jorun Leirvik skriver at Anna Johansdatter aldri ble funnet igjen, mens Arnfinn Magnus Dinesen Thesen opplyser at heller ikke Jacob Andersen ble gjenfunnet. Hva er rett? Hadde redaksjonen sett etter i kirkeboka for Straumen, side 236, står det at to omkomne verken er begravet eller jordfestet, samt merknaden ”Liket ikke gjenfundet”.

Saltstraumenområdet har hatt flere lokale publikasjoner gjennom årene, og her er det mange flotte artikler å gjenbruke. Tuv Koop. Forenings første 30 år fra 1917 til 1947 er gjengitt med festskriftet fra 1947. Her savner jeg en artikkel nr 2 om åra fra 1948 til nedleggelsen i 1985. Men den kommer kanskje i ei seinere årbok. Men festskriftet er meget godt laget og har en flott historisk gjennomgang av koop’ens utvikling. Butikkdrift er absolutt lokalhistorie.

Bjørnejakt på 1890-tallet er også publisert tidligere, i ei håndskrevet avis fra 1939.

Nye veier gir flere innfallsvinklinger i nærmiljøet. Ny Rv 17 parsell fra Løding til Godøy­straumen (mellom Knaplundsøya og Tverrlandet) er omtalt både med en reportasje fra de arkeo­logiske utgravingene før veibygginga, og beskrivelsen av denne flotte traseen.  Straumen er et arkeologisk skattkammer, liggende rundt et naturlige matfat gjennom 10.000 år. Rydd et kultur­minne er viktig for å få jernalderen fram fra småkrattet.

Årboka har flere fine barndomserindringer. Fra veilause Rørvika, matros på DS Frey, og flybesøk i 1935-36. Det siste var det da velkjente Allersflyet som fotograferte Norge på lands. Flyet, med skiunderstell, gikk tom for drivstoff og landet en marsdag på et snødekt jorde.

En kort personalhistorisk artikkel omtaler helbrederen Johan Iversen (1854-1942). Han var en stram kar, håndspålegger og troende. Forresten har han i disse dager fått en vei på Straum oppkalt etter seg, i nær­het­en av husmannsplassen han bodde på.

En av de beste artiklene er nok Harald Aas sin fortelling Vikarlærer på Valnes i 1962-63. På åtte sider gir vestfoldingen oss del i sitt møte med nordlendingane, et år i ei veilaus bygd og med stor kjærlighet til de som tok imot ham. Mange vil kjenne seg igjen i hans beskrivelse fra nær fortid. Ikke alt må være gammelt-gammelt i  ei årbok.

Interessant er også portrettet av Petter Pogo (Petter Taranger) som Spellemann fra Straumøya. Han er født i 1963 og har en mangslungen musikalsk karriere i  Salten og Oslo. Petter er første­mann ut i en ny serie av utflytta straumværinger. 

Ja, redaksjonen har levert et godt produkt, men vil også neste år oppleve å bli målt mot den suverene 2008-boka. Enn så lenge anbefaler jeg at folk leser i 2009-utgaven.

128 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2009
Pris kr 250,-

http://saltstraumen-museum.wips.no/


 

Bøfjerding 2009

Kystkultur preger årboka fra Bø i Vesterålen. Mannen fra havet 15 år er en fin gjennomgang av Bøs skulptur i skulpturlandskap Nordland. I første halvdel av 1990-tallet var mottakelsen stort sett positiv i lokalmiljøet, med noen spede kritikker – stygg, ble det sagt. I dag er Killi Olsens langbeinte jernmann populær og besøkes av 12.000 personer hvert år. Et stykke moderne lokalhistorie.

I Hamsunåret er det naturlig å trekke fram Knut Pedersens to år i Bø, som vikarlærer og lensmannsbetjent (1877-79). Mange innbyggere fra Bø finner vi seinere som rollefigurer i Knut Hamsuns romaner, t.d. Benoni og Nikolaj Hartvigsen. En god og interessant artikkel. Men i denne artikkelen og i biografien av Peter Prest (prest og misjonær Peter R. Strømme 1874-1961) siteres åpninga av romanen Sult: ” denne forunderlige by som ingen forlater før han har faat mærker av den..” (side 12 og 43). Jeg synes redaksjonen burde fjernet en av disse henvisningene, og helst i prestebiografien. Historien om mannen som ble misjonær i KwaZulu Natal er både interessant og rik på informasjon, men samtidig unødvendig svulstig. De historiske paralleller og samtidslinjer blir litt for sjenerende, hold dere til biografien.

Bøfjerdings lengste artikkel er om Gården Vinje i gamle dager, hele 19 sider. Tore Endresen (f. 1930) forteller hvordan han opplevde et samfunn i nesten naturalhusholdning, med halmmadrasser, torvfyring, vannbæring og toving av sjyvotter. Det som overrasker mest er hvor langt ut på 1950-tallet dette ”umoderne” samfunnet fungerte – på utmerket vis. Her får leserne en god og grundig innføring i hverdagsliv og årsyklus. En meget god artikkel. Et interessant foto fra en begravelse i 1941 omtales dessverre ikke. Synd, også død og begravelse hører hjemme i lokallitteraturen.

Folketro og fortellertradisjon får vi i en kort tosider om ei malt fyllingsdør i Wiikstua, etterfulgt av en dobbet så lang artikkel med fire tradisjonssegner om sjølik og likstokker. Det gikk dårlig med de som tok pengene fra liket og ikke sørget for en kristelig begravelse. Det flotte med denne sammenstillinga er at redaksjonen er seg sitt ansvar bevisst. Sjøl om et sagn er lokalt tilknyttet ved navn på personer og steder behøver det ikke ha skjedd her. Det er mange vandrehistorier som har lokalt tilsnitt.

Moderne stoff er samlet på 16 sider til slutt i boka, Hendt sidan sist, men mellom alle artiklene er det flotte fargebilder fra kommunen, ca 10 sider med litt tekst. En ok måte å ta nåtida inn i årboka. Totalt sett er det ei god årbok vi får fra Bø i 2009. Her er både humor og alvor, og for lokalkjente er boka nyttig. Vi som ikke er fra Vesterålen finner flere interessante artikler i denne boka.

Bøfjerding 2009

120 sider, innbundet 26 * 20 cm

Utgiver: Bø Bygdelag 2009

v/Laila Sæther, Hovden, 8475 Straumsjøen

Pris: kr 300,- ???

Omtalt av Viggo Eide


 

Leddiken 2009

Øksnes Historielag har med 30. årgang av Leddiken igjen levert ei årbok med interessant innhold. Det kjedeligste ved heftet er forsida, samme tegning år etter år. Er det ikke på tide å avspeile innholdet på denne hedersplassen? Hvordan kan potensielle lesere finne ut at – ja, denne her kjøper jeg.

2009-utgaven har som forgjengerne et hovedtema. I år er det tro: overtru – folketru – religiøs tro i Vesterålen generelt og Øksnes spesielt. 14 sider om de første to stikkordene og halvparten så mange sider om religiøst liv i moderne tid. Redaksjonen skiller godt mellom overtru i form av spøkelser, spåing i kaffigruten og lignende, kontra folketruas naive, men likevel nyttige formaninger om vær og sjukdom, kjerringråd og marmel’en. Mye i folketrua hadde en nyttig funksjon.

Leddiken advarer også mot å framstille vandrehistorier som faktiske hendelser i lokal tradisjon. Ja, det er en god saga, men nei, det skjedde ikke her. Bruk av lokale stedsnavn, og tilknytning til personer som har levd, er ikke alltid av det gode. Johan Borgos går så langt at han i artikkelen Presten og samen dokumenterer at en historie utgitt i 1879 urettmessig anklager samen Anders Olsen for å ha gandet presten Jens Petter Dreyer i 1782 slik at kirkens mann døde. Ingen dokumentasjon støtter anklagene mot Anders, framsatt nesten 100 år etter at hovedpersonene var døde. Andre navn – på kvinner som ”bevitner udåden” - viser seg å være personer som ikke bodde i Øksnes på det aktuelle tidspunktet.

Uværet den 25. januar 1893 er derimot ingen oppdiktet historie. Otto Rinnan var 16 ½ år da hans båtmannskap rei stormen av på utsida av Andøya og Langnes hin natt i en åpen nordlandsbåt - en saltværingsåttring. Artikkelen er krydret med ord og uttrykk som jeg, en landkrabbe, ikke fullt ut forstår. Her må det være mye godt snadder for kystlagets medlemmer!

En annen god artikkel er Kristine Holters barndomsminner fra Sunderøy. Faren Richard Hansen overtok handelsstedet der, men han er mest kjent som lokal gründer innen fiskeindustri, dampskipsselskap og handelsstipendiat i Petrograd. I en lang artikkel på hele 12 sider får vi en grundig innføring i dagligliv og leik, skole og arbeid, guvernanter og jektefart.

Av interesse for svært mange – langt utover Øksnes og Vesterålen - er en kort forklaring på de mange rasene i Øksnes under den lille istida 1300-1850, og hvorfor været ble særlig verre etter 1600. Skattelister, kirkebøker og sår i fjellet taler sitt eget språk. Fjelltoppen Enka står fortsatt, men mannen hennes ? Jo, han ligger i Ballura, rast ned for lenge sida. 

Leddiken er ei god lokalhistorisk årbok, og bruk av hovedtema medvirker til dette. Dessuten er artiklene jevnt over meget velskrevet. Dog, jeg skulle ønske layouten ble litt forbedret med noen blanke linjer (”luft”) over mellomtitler og når avsnittene blir vel lange.

Leddiken 2009
72 sider, heftet i A4-format 29 * 21 cm
(61 sider utenom annonsene)
Utgiver: Øksnes Historielag 2009
Pris: kr 100, medlemskap kr 150 inkluderer Leddiken.
pajohals@iaksess.no

Omtalt av Viggo Eide