Historisk tur Malmveien til gruvene på Hopsfjellet - torsdag 7. juni 2012

Foto lånt hos Bodø naturskole

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer historisk tur opp Malmveien til Hopsfjellet torsdag 7. juni 2012. Turen starter kl 18 fra parkeringsplassen i Kvalvåg. Vi har vært så heldig at tre meget lokalkjente vil guide oss i en unik natur- og kulturferd.

Når du kommer RV 80 fra byen og har passert Valle, kjør ned bakken og ta til venstre ved busstoppet. Kjør i en bue over jernbanen og finn en offentlig parkeringsplass på din høyre side. Herfra starer en 5 km lang fottur i lett og stigende terreng. Men bratt er det ikke, vi skal opp til Tindvannet 272 m.o.h. og eventuelt Ørntuva 300 m.o.h.

Det er bred og fin skogsvei helt fra starten av Malmveien og opp til Tindvatnet. Veien er skiltet der den begynner og går inn i skogen. Langs Malmveien er det er satt opp flotte informasjonsskilt med jevne mellomrom helt opp. Skiltene inneholder informasjon om stedet du er på, dyrelivet eller en kort historie fra tidligere tider. Alle skiltene har fine illustrasjoner laget av barn

Kanskje vil vi oppleve unik fuglesang i en løvskog som har stort artsmangfold. Blåstrupe, trepiplerke, gransanger og løvsanger med mer, kan oppleves flere steder langs stien.

Malmveien var – som navnet sier – knyttet til gruvedrift. Her ble det drevet kobbergruver i årene 1896 – 1916. På folkemunne kalt Hopsgruvene, ettersom de lå på Hopsfjellet.
Kobbermalmen ble funnet av husmannen Johan Lundkvist, fra gården Løding østre. Lundkvist var på jakt oppe på Hopsfjellet. Da han skulle hvile, skrapte kolben på geværet løs en mosedott. Steinen under var helt blåfarget. Nærmere undersøkelser viste at dette var kobbermalm. Malmen oksiderer og blir blå i kontakt med luft.
I 1895 foretok Sulitjelma gruver undersøkelser og startet opp gruvedrift i perioden 1896-1916. Gruvedriften var et samarbeid mellom Sulitjelma gruver og firmaets juridiske konsulent, R.M.B. Schjølberg, der Schjølberg sto som eier fra 1898.
Malmen ble fraktet med hest og okse ned Malmvein og til Valle, der den ble fraktet sjøveien på lekter til Finneid ved Fauske og videre til Sjønstå stasjon. Herfra ble den fraktet med jernbane til Sulitjelma for bearbeiding. Malmen var meget rein, og hadde etter skeiding (grovsortert for hånd) et kobberinnhold på 13-20 %.
Ved Tindvatn (Tinnvannet) er det slutt på den brede veien. Der deler den seg i to stier, og en kan velge å gå til Øvergruva eller Nergruva. Vi skal ikke gå inn i gruvene på denne turen, men utenfor Nergruva har vi en flott utsikt fra Hopsfjellet.
Hjertelig velkommen alle sammen. Ta gjerne med familie og venner på denne historiske turen.
- - - - - -
Vi skal ikke inn i gruvene. Bodø naturskole har et opplegg for dette og fra deres hjemmeside henter vi denne informasjonen:
Gangene i Øvergruva er livsfarlige å ferdes i! Området er sikret med gjerde, men de to inngangene er ikke sikret. Den ene inngangen har et råttent tregulv med sand og gjørme over, som skjuler ei loddrett gruvesjakt (synk) på rundt 30 meters dybde.
Nergruva er delvis tilrettelagt for besøkende. Gangen går 200 meter innover i fjellet og ender opp i selve malmfeltet med en vannfylt synk innerst og ganger oppover i fjellet. Her inne står en stor heismaskin med "Bjørn" dieselmotor. Den ble brukt til å heise malmen opp fra synken, og til å løfte vann opp etter hvert som synken fyltes av sigevann (pumper ble ikke brukt). En del gammelt gruveutstyr står fortsatt inne i fjellet etter gruvedriften. Like ved heismaskinen er det slått et kors inn i fjellveggen, og noen streker for opptelling er også slått inn like ved. Korset forteller antakelig at noen omkom her inne under gruvearbeidet.
Utenfor Nergruva finner vi restene av boligkvarteret for de opptil 29 menneskene som arbeidet her samtidig. "Malmgata", "Stigerbrakka", "Mannskapsbrakka" og "Stallen" anes som overgrodde ruiner.
Forsiktighet. Det er viktig at ingen ting blir rørt, ødelagt eller fjernet fra gruveområdet. Alt slikt materiale er av historisk verdi. Treverket inne i gruva er meget råttent og bør helst ikke berøres.
 

http://www.nordlandsnatur.no/bodonaturskole/uteskole.htm#HOPSGRUVENE