Historisk tur til gamle Skjerstad
Lagt inn av David Losvik, 08.mai 2012|
DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer historisk tur til gamle Skjerstad kommune lørdag 2. juni 2011. Start sommeren med en innholdsrik busstur i vakker natur og historiske fotefar. Avreise kl 9.00 fra fylkeshuset. Her er det stor gratis parkeringsplass for de som kommer hit med bil. Bussen kjører RV 80 til Løding og tar RV 17 nyveien til Gøya (Godøystraumen), videre forbi Saltstraumen mot Skjerstad. Underveis korte orienteringer om nye vei- og stedsnavn som t.d. Bulrathaugen, Tverrlandbrua og Vethaugtunnelen – hvor og hvorfor. Deltakere som ønsker å gå på bussen underveis har anledning til det. Etter vel en time plukker vi opp Randolv Gryt på Kvikstadheia ved den tidligere kommunegrensa. Han guider oss videre. Kulturveien – Riksvei 812 – skjærer gjennom trange dalfører, over fjellet og langs en vakker kystnatur. Her har menneskene livnært seg på det naturen har gitt grunnlag for. Slik er tradisjoner skapt. Alle med røtter Salten har aner fra Skjerstad. Herfra kommer slekta di. I gammel tid var området et politisk og religiøst sentrum. Her ligger fortid og nåtid side om side. Kulturminnene er mange. Fornminner og historiske severdigheter står i kø. Vi skal besøke gravhauger og båtstøer, stabbur og kirker, samt får høre om sagaen om Raud hin Rame, vikingkongen i Salten som ble drept da Olav Tryggvasson i år 998 underla seg Hålogaland i navnet til Kvitekrist. Mange mener at Raud bodde innafor Saltstraumen dvs i Skjerstad. Veien passerer lavmælte og ofte umalte pitesamiske markagårder mot fjellet i sør, fiskarbondegårder utover langs fjorden og storslåtte skippergårder på Ljønes og i Breivik. I Misvær og på Oldereid finnes ennå klyngetun. Hovednæring i området har vært landbruk og Misvær har vært kjent for sitt geithold, bl.a. sætra på Ljøsenhammeren. Kirke har det vært i sognet siden 1200-tallet. Navnet Skjerstad finner vi første gang i et skjøte, skrevet på pergament i 1390. Skjøtet forteller at Gudleik Thorgillsön solgte til Botolf Korte «et pundsleie [en gård] i Breivik, som ligger i Skjerstad sogn i Salten» (et pundasleigu i Breidvik, som ligher i Skirasta sokn i Salte). Skjerstad var opprinnelig et stort sogn, fra Straumen i vest til svenskegrensa. Gruvedrifta i Sulitjelma medførte at Fauske ble skilt ut i 1905 som eget område. Dit skal vi ikke, det er Skjerstad 1963-2005 med bygdene Ljønes, Misvær, Skjerstad og Breivik som de mest kjente. Den forrige Skjerstad kirke fra 1877 brant ned 17.mai 1955. Det var ei stor trekirke, identisk med Lofotkatedralen i Kabelvåg. Kirkeklokkene ble berget, og brukes i den nye kirka. Klokkene har inskripsjonen: "Kong Oscar 2. 1877" Mat må vi også ha: Urtehagen på Tofte ligger vakkert til i landlige omgivelser i Misvær. Her serverer de god mat med vekt på lokale råvarer og urter fra egen hage. I butikken selger de egenproduserte artikler som blant annet sjokolade og honning. Hos Urtehagen på Tofte disker Hanna Margrethe Tidslevold opp med Urtehagens suppe & urtebrød. Den inneholder masse gode grønnsaker samt elgkjøtt. Kaffe etterpå. DIS-Salten Slektshistorielag beregner hjemkomst til Bodø ca kl 18. Turen koster kr 250 pr person, inkludert transport og matservering. Det er en subsidiert pris. Påmelding kan skje til: epost@sa.disnorge.no snarest mulig. Ta turen 1014 år etter Olav Tryggvasson, nå i fredelige hensikter. Obs turen til Gildeskål i fjor ble fulltegnet, så vent ikke med påmeldinga.
|
Husk medlemsmøtet - torsdag 3.mai
Lagt inn av David Losvik, 29.apr 2012DIS-Salten, 3. mai 2012, klokka 19:30
Tittel: Nyholmens skandse 1810-2012
Sted: Bodø bibliotek
Nyholmen skanse - fra kystfort i ruiner til levende samlingspunkt er temaet for Ola Sæthers kåseri på Bodø bibliotek torsdag i denne uke. Sæther er pensjonert konservator fra Nordlandsmuseet og har i ei årrekke vært frivillig i arbeidet med å restaurere det gamle festingen. Han er tilsluttet compagniet som med sine tidstypiske uniformer gir liv til skansen som er Bodø kommunes tusenårssted.
Skansen på Nyholmen - ved innløpet til Bodø havn - ble bygget i 1810 for å beskytte handel og forsyninger mot angrep fra de engelske krigsskip. Tre år tidligere var dobbeltkonge¬dømmet Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene på fransk-russisk side, takket være det engelske angrepet på København i september 1807.
Bodø var ennå ikke blitt by og stedet het den gang Hundholmen. På grunn av den engelske blokaden 1807-14 måtte nordlendingene få korn fra Russland, og havna ble en opplagsplass for russisk korn. Kystbefolkningen og nødsåra under blokaden fikk også sin symbolfigur, udødeliggjort i Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen.
I denne historia har krigsåra i Nord-Norge kommet noe i bakgrunnen. Kornforsyningene fra Kvitsjøen fikk vital betydning og bidro i stor grad til å berge landsdelen fra hungersnød. Her oppe var det få markante direkte kamphandlinger, bare de engelske angrep på Hasvik og Hammerfest i 1809 og kampen ved Tromsø i 1812.
Skansen-kystfortet på Nyholmen var med sine 12 kanoner og en besetning på inntil 150 mann et forsvarsanlegg å regne med for en angriper. Skansen kom ikke i kamp så lenge krigen varte, de engelske krigsskip holdt seg unna og viste seg ikke i farvannene ved Hundholmen.
I 1818, fire år etter at krigen var slutt fikk skansen på Nyholmen en liten rolle å spille under en affære med engelske smuglere. Hele denne affæren, som i ettertid er kjent som Bodøsaken, fikk internasjonale ringvirkninger, og førte til varige komplikasjoner i forholdet til Sverige.
Nyholmen skanse ble endelig nedlagt som kystfort i 1835 og overlatt til ”tidens tand”.
Da arbeidet for å bevare og gjenoppbygge Nyholms skandse ble tatt opp i slutten av 1960-åra
framsto anlegget som ruin i utkanten av industriområdet ved Bodø havn. Her på Nyholmen sto også et annet verdifullt kulturminne i forfall, det første innseilingfyret til Bodø fra 1875.
I dag er fyrbygningen restaurert, og fra det gjenoppbygde skanseanlegget er det salutt på høytidsdager og under arrangementer.
Vel møtt på torsdag. Ta gjerne med venner og historisk interesserte. Åpent for alle interesserte
12 april 2012 hadde DIS Salten besøk av Bevaringsprosjektet Gjenklang
Lagt inn av David Losvik, 15.apr 2012
Omtale av årbok for Sørfold 2011 er lagt ut
Lagt inn av David Losvik, 06.apr 2012
Gjenklang besøker Bodø
Lagt inn av David Losvik, 04.apr 2012| DIS-Salten, 12. april 2012, klokka 19:30 Tittel: Gjenklang Sted: Bodø bibliotek |
 |
Omtale av Fauskeboka 2011 er lagt ut
Lagt inn av David Losvik, 28.feb 2012
Ny årbokomtale er lagt ut
Lagt inn av David Losvik, 20.feb 2012
Årsmøtet i DIS-Salten Slektshistorielag
Lagt inn av David Losvik, 05.feb 2012
Årsmøtet i DIS-Salten Slektshistorielag blir avholdt:
Torsdag 8. mars 2012, kl 19.30 på Bodø bibliotek
Kulturell helaften i DIS-Salten Slektshistorielag
Lagt inn av David Losvik, 05.feb 2012DIS-Salten Slektshistorielag inviterer til kulturell helaften tirsdag 14. februar 2012.
Vi starter på klokken 18 på kulturhuset Hålogatun i Bodø, bygningen inneholder samlinger etter Bodøs to største sønner Eilert Adelsteen Normanns og Vebjørn Tandberg. Begge ble berømte og internasjonalt kjent i hvert sitt århundre, for hhv malerkunst og radioproduksjon.
Her vil Viggo Eide kåsere om Eilert Adelsteen Normanns liv & kunst i første etasje mens Tandbergerne viser sin utstilling av Sølvsupere, Huldraer & båndopptakere i andre etasje. Det er satt opp et “verksted” med mye verkstedutstyr, og en del komponenter/åpne apparater vil være på plass.
Landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Han vokste opp i en velstående familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper. 20 år gammel brøt han med forventingene & dro til Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse.
Vebjørn Tandberg ble født i Bodø i 1904. Samme år flyttet familien inn i Bodøs vakreste hus – Tandberggården med tårn ved byens torg. Han utdannet seg til elektroingeniør ved NTH i Trondheim & grunnla Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.
Vi fortsetter vår helaften klokken 19.30 på Bodø bibliotek. Her står databruk på programmet: Hvordan kan sosiale medier være til nytte for slektsgranskere?
Internett har gjort slektsforskning enklere, og ved hjelp av sosiale medier er det mulig å nå ennå lengre, spesielt i jakten på nålevende slektninger når du planlegger slektstreff og lignende. Facebook, Origo, Twitter og blogger.
Alle bruker det, men hva er dette for noe? Foredragsholder Nina Hanssen er nestleder i DIS-Norge, leder av Fagpressens redaktørforening og jobber i LO Media. Hun er en erfaren nettbruker og kan mye om sosiale medier.
En kulturell helaften fra kl 18 til kl 21, men du trenger ikke være med på mer enn det som interesserer deg. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner og historisk interesserte. Åpent for alle.
Hålogatun er den gamle fylkesmannsboligen i Bodø som ligger i Reinslettveien 1 på Snippen
